Inter ni dirite 6/2007

---

N-ro 6/2007 19a jaro (2a periodo) Redaktis: Matias Jentoft

---

En stil V. Skretting skrev som tentamensoppgave i 10. klasse, utgis her i litt forkortet versjon:

Det globale språkproblem

«Og Herren sa: Se, de er ett folk, og ett tungemål har de alle; dette er det første de tar seg fore, og nå vil intet være umulig for dem, hva de så får i sinne å gjøre. La oss stige ned der og forvirre deres tungemål, så den ene ikke forstår den andres tungemål!»

I følge Bibelen var det slik verdens språk­problem begynte, med byggingen av Babels tårn. Den kjente historien forteller at menneskene var samlet, ­snakket samme språk, og det gjorde dem mektige. Så mektige at de kunne bygge et tårn helt opp til himmelen. For å forhindre dette, svekket Gud deres makt, ved å gi dem forskjellige språk. For språket er utvilsomt en kilde til makt. Når stormakter reiser seg, prøver de å gjøre sitt språk gjeldende for andre, for dermed å ytterligere befeste sin posisjon. Romerriket gjorde det med latin, araberne med arabisk, og nå, USA med engelsk. Hvis man dominerer språket, dominerer man også den internasjonale kommunikasjonen. De svakere landene blir tvunget til å kommunisere på verdensspråket, og dermed på stormaktens premisser. Har en først kommet i denne posisjonen, er det svært vanskelig for noen å rokke ved den.

Hver gang et verdensspråk har etablert seg, har det ført til to ting; store fordeler til de som har det som morsmål, og misnøye blant dem som må føye seg etter stormakten og lære språket på den tungvinte måten. De må jobbe og slite i årevis for å lære seg «herskerspråket», men samme hvor mye de strever, vil alltid «herskerne» kunne det bedre. Bare én vil skjønne de ørsmå nyansene, og kanskje aller viktigst, kulturen og tankesettet bak språket. Derfor blir aldri slik kommunikasjon rettferdig. Fordelen er alltid på herskernes side. Språkmestring ­ligger ikke bare i ord, grammatikk, og uttale. Hvordan forskjellige folk bruker språket, varierer også mye. Semittiske språk er kjent for å uttryke seg direkte og dramatisk, sterkere ord brukes i tilfeller der man ville ordlagt seg mer moderat på norsk for å gi uttrykk for det samme. Dette er det lett å brenne seg på, og mange unødvendige konflikter kan oppstå.

Språkherskerne kan utvikle en form for arroganse. De forventer og krever at andre skal kunne snakke deres språk, og lar derfor være å lære seg språk selv. England og USA, dagens språkherskere, er de landene i Vesten der færrest tar seg bryet med å lære et fremmedspråk. Av egen erfaring vet jeg at enkelte engelsktalende i Norge ikke tar seg bryet med å lære seg norsk, fordi «alle snakker engelsk». Slik arroganse er skadelig for begge parter. Men verden blir stadig mer globalisert, og nødvendigheten av et verdensspråk til internasjonal kommunika­sjon blir mer og mer tydelig. Engelsk byr på en del problemer, men fungerer i hvert fall til en viss grad. Men det finnes et bedre alternativ, et lett, kulturnøytralt språk, som ikke tjener noen stormakt. Esperanto.

Esperanto tilhører ikke noe land eller folk. Det tilhører alle i verden som ønsker å bruke det. Det gjør esperanto til det eneste språket som har spredd seg til hele verden på et ikke-imperialistisk grunnlag. Det har over hundre tusen brukere i så å si alle verdens land, bygget på et ønske om rettferdig og likeverdig kommunika­sjon for alle verdens folk. Esperanto er ikke et morsmål, derfor stiller alle på like fot når de snakker sammen, til forskjell fra for eksempel engelsk. Esperanto er det eneste språket som har potensialet til å igjen samle menneskeheten, gjøre den sterk igjen, som før Babels fall. Språkenes splittelse gjør oss svake. Ved å stå sammen, gjør vi hverandre sterkere. For å stå sammen, må vi kunne kommunisere. For å kommunisere, trenger vi et verdensspråk, og det bør være ­esperanto.

V. Skretting

© Øverli. distr. strandoverli@yahoo.com La Pondusarĥivo

N-ro 7

Esperanto, internett og rollespel

Verkita de Ulf Lunde.
(Denne artikkelen vart opprinneleg skriven for Esperanto-nytt, som no er gått inn. Difor er han på norsk og ikkje på esperanto.)

På nettet finst det dataspel for einkvar smak.

Liker du, eller har du ein løynd draum om, å delta i rollespel?

Er ikkje ferdigheitsspel som krev raske reaksjonar eller krigsspel av typen «skyt eller bli skoten» noko for deg?

Skulle du ynskja at du kunne praktisera esperanto saman med andre internettbrukarar når du har ei ledig stund i kvardagen, men veit ikkje heilt kvar du skal finna likesinna?

Då kan du til dømes byrja å spela Cantr II.

Cantr II er ei interaktiv verd (eller «spel», om du vil) der ting føregår i eit bedageleg tempo.

Cantr II er eit dataspel, men ikkje eit program som du kan installera på PC-en din eller eit spel som berre fungerer på éin bestemt type datamaskin. Du loggar deg inn i Cantr II via nettlesaren din, og brukarsnittet er tekstleg. Sjølve spelet har ingen grafikk (bortsett frå ymse knappar som du skal klikka på for å få utført visse handlingar, som t.d. å plukka opp ting, opna eit brev eller låsa ei dør). Det er ingenting som rører seg på skjermen eller som du lyt vera rask i reaksjonen for å klara.

Men Cantr II er ikkje keisamt fordet!

Det er alltid mange brukarar innlogga, med ulike nasjo- nalitetar. Verda er delt inn i mange øyar, og det språket du vel som morsmål for rollepersonen din, påverkar kva for ei øy du kjem til verda på. Der møter du andre rolle- personar som snakkar same språk. Norsk finst ikkje i Cantr II enno, men eitt av dei språka ein kan velja blant, er esperanto!

Cantr II er det som populært vert kalla eit mmorg, etter engelsk «Massively Multi-user On-line Role-playing Game». Det tyder at det er mange andre folk i spelet som din rolleperson kan samhandla med. Kva personen din skal driva med i dette mmorg-et, står du fritt til å finna på sjølv – sett deg dine eigne mål eller tilby dei du møter, di hjelp!

Stundom byggjer folk seg båtar og siglar til andre øyar. Då er det ikkje alltid at dei forstår språket på det territoriet dei kjem til! (Slike møte vert ofte underhaldande viss du bestemmer deg for at rollepersonen din ikkje skjønar noko anna språk enn esperanto!)

Esperantovarianten av spelet er ikkje 100% ferdig omsett enno. Som det går fram av det vedlagte utdraget frå ein typisk dag i Cantr II (sjå ramma over), er somme omgrep framleis ikkje ferdig omsette frå engelsk. Dei som vil, kan bidra med å forbetra språket. Men det er allereie bra nok til at ein lett kan vimsa ikring, prata esperanto og t.d. samarbeida med andre om å konstruera maskiner, driva saueavl, byggja byar eller kva det skal vera.

Du kan spela i timesvis, eller berre i eit par minutt på bussen via mobilen annankvar dag, det er opp til deg. Rollepersonen din «lever» uansett døgnet rundt, og ofte opplever du at einkvan har snakka til han medan du ikkje var pålogga. Men du går ikkje glipp av noko, for kvar dag vert det laga ei oppsummering av alt personen gjorde og opplevde den dagen og alt som blei sagt (innanfor høyrevidda til personen).

Er det lenge til neste gang du kjem til å logga deg på, kan det vera lurt å setja rollepersonen din i gang med ei langvarig oppgåve, t.d. å fiska torsk eller å hausta eple, så vil du ha litt ekstra mat e.l. når du tek styringa att! Dette er lurt, for i motsetnad til mange andre mmorg, som t.d. Dua vivo («Second Life»), vil personar i Cantr II til slutt sulta i hel viss dei ikkje får mat.

Eg garanterer at du vil utvida ordforrådet ditt på esperanto viss du prøver å styra ein esperantorolleperson gjennom Cantr II. Du møter stadig nye menneske, og saman kan de finna på mange artige oppgåver. Somme spelarar har alt halde liv i rollepersonen sin i fleire år!

Har du lyst til å prøva det sjølv? Det er heilt gratis (for Cantr er utvikla og styrt av friviljuge idealistar)! Berre gå inn på http://www.cantr.net og klikk på «Esperanto»! (Og du – lag deg like godt eit bokmerkje på den websida! Du vil kanskje koma attende dit ofte! Sjå også Newbie's Guide to Cantr.

En esperanto:
Ekzistas rolludo en interreto, nomata «Cantr II», kiun oni povas ludi Esperantlingve. Tiel oni povas praktiki Esperanton ĉiun tagon, interagante kun aliaj ludantoj de multaj nacioj.

Venonta IND

Redaktør for neste nummer av Inter ni dirite, som har materialfrist 25.01.2008, er Leif Arne Storset. Bidrag sendes: <leifarne @ storset.net>.

— Fino de Inter Ni Dirite —