Elna Matland er død

nov. 23, 2011

Elna Matland sovnet fredfullt og stille inn 23. november 2011 i en alder av 90 år. Hun var en av norsk esperantobevegelses mest aktive medlemmer noensinne, og opprettholdt sitt engasjement helt til det siste. I 2009 fikk hun Kongens fortjenstmedalje i sølv bl.a. for 70 aktive år i norsk og internasjonal esperantobevegelse.

Da Elna Matland lærte esperanto 18 år gammel i 1939, ble hun straks medlem i Bergens Esperantoklubb, og hun var aktiv der gjennom hele verdenskrigen, til tross for de problemene det medførte da virksomheten måtte tones ned. Hennes første verv var som redaktør i klubbavisen.

Hun tok også sykkelen fatt og reiste mer eller mindre spontant på et esperantostevne med ca. 70 deltakere i Vikedal ved Haugesund pinsen 1942. Dette førte til at Bergen fra 1943 ble med i Vestlandets krets av Norsk Esperanto-Forbund.

På et tidspunkt tok hun «Supera Ekzameno» i esperanto («høyere eksamen», tilsvarte realskoleeksamen i omfang og nivå), og hun underviste i språket ved Bergen katedralskole. Hun ble deretter oppfordret av Norsk Esperanto-Forbund til å ta lærereksamen i esperanto, hvilket hun også gjorde som andre nordmann i historien ved Universitetet i Oslo i 1946. Esperanto var riktignok ikke formelt studietilbud, men eksamenen ble arrangert av en krets universitetsfolk, professorer og andre som sympatiserte med språket. Flere aviser hadde gratulasjonsnotiser da kandidaten stod med toppkarakter.

Hver sommer i årene 1947–1954 arrangerte Vestlandets krets en internasjonal ferieuke i Lofthus i Hardanger, med ekteparet Elna og Johan Matland som drivende krefter. Det var nettopp i esperantomiljøet de møttes. Da ekteparet flyttet til Sauda i 1960, blåste de nytt liv i den lokale klubben. Elna flyttet tilbake til Bergen som enke i 1981.

Vervene hennes utgjør en nærmest uendelig liste: Hun var medlem av Norsk Esperanto-Forbunds eksamenskommisjon i mange år, hun har vært leder for fagseksjonen for lærere, representant i Landsrådet for forbundet, leder i Bergens Esperantoklubb, leder i Norsk Esperanto-Forbund, radio- og tv-ombud for Norsk Esperanto-Forbund, og en lang rekke andre verv.

Allerede i omtalen av henne som femtiårsjubilant i 1971 måtte gratulanten bruke 26 linjer i medlemsbladet til Norsk Esperanto-Forbund bare for å liste opp noen få av de verv og oppgaver hun har påtatt seg. Omtalen avsluttet med den konklusjonen at de fleste esperantister ikke ville oppnådd halvparten så mye på hundre år som Elna har klart på femti.

Internasjonalt har hun vært aktiv i moderorganisasjonen Universala Esperanto-Asocio (UEA), hvor hun var direktemedlem siden 1947. I skrivende stund er hun fortsatt oppført som delegat (lokalrepresentant) for UEA i Bergen. I UEA har hun ellers vært fagdelegat med fagområde undervisning, hun har vært Norges representant i Komitato, som er UEAs øverste internasjonale organ, og hun har vært leder i den lokale arrangementskomiteen for den 76. Universala Kongreso de Esperanto, som ble avviklet i Bergen i 1991.

Som leder i Norsk Esperanto-Forbund 1985–1991 var hun kjent som systematisk, effektiv og resultatorientert. Allerede før ledervervet var hun med på å utarbeide en aksjonsplan for forbundet. Det var også mye hennes ære at verdensforbundet UEA la den prestisjetunge verdenskongressen sin til Bergen i 1991.

Da hun for to år siden mottok Kongens fortjenstmedalje i sølv for sitt engasjement, var det bl.a. på grunnlag av at hun fremdeles var aktivt medlem i Bergens Esperantoklubb, hvor hun bidrog med program på møtene. Så sent som på Norsk Esperanto-Forbunds landsseminar i 2006 holdt hun et langt og særdeles interessant foredrag. Hun engasjerte seg med innspill, råd og meningsytringer helt til det siste, og var fast inventar på landsmøtene. Selv da hun i 2011 ikke lenger kunne delta på landsmøtet, sendte hun en hilsen, sammen med en betydelig pengegave som var øremerket et bestemt prosjekt.

Elna Matland ble utnevnt til æresmedlem i Universala Esperanto-Asocio under verdenskongressen i Wien i 1992. Hun var også æresmedlem i Norsk Esperanto-Forbund og Bergens Esperantoklubb. Hennes like vil vi trolig aldri se igjen.

Elna var et livlig menneske med en fantastisk humor, levende engasjert i alt som skjedde rundt henne, klartenkt og uortodoks, og aldri redd for å rive opp i gamle tankebaner. Vi savner henne dypt.

Jardar Eggesbø Abrahamsen
leder, Norsk Esperanto-Forbund