Av Ulf Lunde og Jardar Eggesbø Abrahamsen
Hvis du snakker esperanto, kan du overnatte gratis på rundt 1100 adresser i ca. nitti land. Alt du trenger er en liste over hvem som tilbyr overnatting. Denne tjenesten heter Pasporta Servo, og administreres av det internasjonale esperantoungdomsforbundet, TEJO. Vil du vite mer om Pasporta Servo og utforske kartet, kan du lese her.
Også det internasjonale esperantoforbundet UEA (moderorganisasjonen som bl.a. Norsk Esperanto-Forbund og nevnte TEJO er med i) organiserer et nettverk av frivillige. Dette nettverket heter Delegita Reto, og består av frivillige hjelpere, eller lokale kontakter, på en rekke steder i mange land. Det dreier seg om fag-kontakter som du kan spørre om hva det skulle være innenfor deres fagområde, det dreier seg om turist-hjelpere, og om generelle hjelpere. Av og til kan lokalkontakter og Pasporta Servo-verter stille opp på jernbanestasjonen og hjelpe deg til overnattingsstedet, men dette er i tilfelle en nokså frivillig tilleggstjeneste som de ikke er forpliktet til å yte. Fag-hjelperne dekker forresten alle tenkelige fag. Fra listen på rundt et halvt tusen fagområder som er listet opp i UEAs årbok (hvor disse hjelperne er ført opp), kan vi nevne helt tilfeldig: japansk abakus, kunsthistorie, biokjemi, astronomi, forsikringer, busser, bilreparasjon, naturmedisin, internett, svømming, legevitenskap, språkvitenskap, jakt, filateli og buddhisme.
 Fra EoLA 14, 2002 |
Hvert år finner det sted hundrevis av kongresser og samlinger på esperanto, med alt fra et titalls deltakere til flere tusen. I Norden blir Kultura Esperanto-Festivalo (Kultur-esperantofestivalen) arrangert med noenlunde jevne mellomrom. Der er programmet selvfølgelig kulturelt orientert, med konserter, skuespill, dans, og ikke minst aktivisering av deltakerne på ulike arbeidsgrupper og kurs.
Det største og gjæveste treffet er likevel den årlige kongressen til verdensesperantoforbundet, Universala Kongreso (UK), som er blitt holdt hvert år siden 1905 (bortsett fra krigsårene). Dit kommer det hvert år mellom to og fire tusen deltakere. UK nr. 76 i 1991 ble lagt til Bergen, med 2400 deltakere fra hele verden. Programmet på slike UK-er omfatter arrangementer som popkonserter, klassiske konserter, visekonserter, diskotek, dans/ball, skuespill, kabareter/revyer, foredrag om data, foredrag om språk, foredrag om ditt og datt, kurs i det ene og det andre, utflukter og mye mer. Og selvfølgelig er det satt av tid slik at andre internasjonale organisasjoner kan avholde årsmøte når folk likevel er samlet. Det internasjonale esperantoforbundet (Universala Esperanto-Asocio, UEA) har dessuten en bokhandel, og de pleier å ta med seg store deler av varene til kongressen, slik at folk kan kjøpe lesestoff og musikk der.
Om du tør, her kan du se bilder av esperantofolk som morer seg i gjørma på et esperanto-nakenbadingstreff i Ungarn.
Sjekk den store oversiktskalenderen, eller skriv til oss for mer informasjon!
 La nuda feino (Den nakne fe) Erotisk novellesamling. |
 Asteriks ĉe la Olimpiaj Ludoj |
Det kommer ut en menge tidsskrift og bøker på esperanto. Et av de mest populære tiddskriftene er aktualitetsmagsinet Monato som kommer ut en gang i måneden (derav navnet).
Bøker og tegneserier kan du ellers kjøpe over nettet bokhandelen til UEA eller bokhandelen til det flamske esperantoforbundet. Eventuelt kan Norsk Esperanto-Forbund formidle kjøpet for deg.
Og vil du ha bøker gratis, kan du besøke eLibrejo, som er pdf-arkivet til det svenske forbundet. Der finner du både Pippi Langstrømpe og andre bøker.
Det synges og spilles mye i esperantosamfunnet. Vi har samlet et lite utvalg av utgitt musikk på en egen musikkside.
En del radiostasjoner har sendinger på esperanto. Noen av dem kan du også høre på nettet. Her finner du lenker til oversikter over radiostasjoner og frekvenser.
Esperanto er mye i bruk på nettet. Se lenkesida.
Les f eks dette (norske) radiointervjuet om esperanto fra Språkteigen i NRK P2.
Med esperanto kommer man i kontakt med en mengde hyggelige (og noen uhyggelige) mennesker både på Internett og i det virkelige liv. Det er morsomt, interessant, avslappende, stressende, drittkjedelig og alt som livet ellers er. Én forskjell er det likevel: Mange har opplevd at nettopp gjennom esperanto føler de seg som virkelige verdensborgere, som kan snakke sammen på et språk som ingen eier noe mer, og som ingen eier noe mindre. At esperanto er relativt enkelt å lære, er heller ingen ulempe.
Man kommer i kontakt med folk også ved hjelp av andre språk, som engelsk, tysk eller norsk, det skulle jo bare mangle. Og det er jo ingenting i veien for å kunne flere språk, og komme i kontakt med et enda bredere spekter av mennesker, det blir jo bare ekstra hyggelig. Det som kan oppleves som litt ekstra med esperanto, er at man hyppigere kan konversere samtidig med folk fra alle verdens hjørner, uavhengig av hva som er de vanlige skolefagene i de respektive hjemland. Og hvor ofte havner man i situasjoner hvor man kan snakke med folk fra alle verdenshjørner til samme tid? Tja, esperantobrukere har en hang til å møtes på internasjonale treff for å ha det gøy sammen, så det skjer stadig vekk.
Til slutt må det nevnes som en absolutt fordel at esperantobrukere raskt oppdager at verden inneholder mye mer som er rart enn bare en selv… Det er veldig lov å ikke være et A4-menneske!